Kva har eg lært av Romsåsprosjektet?

Introduksjon

I fire veker har me jobba med emnet «social responsive design» og tok for oss forbetring av omdømmet til Romsås. Grorud kommune inviterte oss 14 studentane på første året master på Kunsthøgskulen til å sjå kva me med våre designprosessar kunne gjere for å hjelpe Romsås til å bli ein betre plass å bu og leve.

Først hadde me ei introduksjonsveke der me vart introdusert om emner som metadesign, «social responsive design», «etichs» osv. Me vart og introdusert om ulike teknikkar me kunne bruke i designprosessen. Til å veilede oss gjennom denne første veka hadde me besøk av to gjesteforelesarar frå Goldsmith. Tanken var at dei skulle gi oss nok bagasje til at me klart resten av reisa på eigen hand.

Konseptet vårt

Vidare vart me delt inn i tre grupper. Kvar gruppe stod fri til å gjere kva ein ville. Briefen var meir eller mindre klar. Men arbeidsprosess og løysing var heilt opp til oss sjølv. Mi gruppe, beståande av Anders Askheim, Ida Ekroll, Camilla Halvorsen, Mats Omland og meg sjølv besteme oss for å jobbe etter prinsippet «learning by doing», læring ved å utføre, og at me ville ta for oss problemområdet «omdømme». Konseptet vårt vart definert som: Me ynskjer å forandre omdømmet til Romsås ved å skape positive opplevelser. Me ville fokusere på det positive, og få fram det, i staden for å finne feil og løyse dei.

Kaffetaffel

Første stunt var å komme i snakk med Romsåsfolket. Me trilla ut eit flygel på senteret på Romsås og spelte lun taffelmusikk, kokte kaffi og delte ut twist. På den måten kom me i dialog med folket. Me spurte kva dei synest var positivt med plassen, og dei svara kva dei synest var negativt. Lettare å klage enn å rose.

Rammeverket

Andre prosjekt skapte rammeverket for prosjektet vårt. Me gjekk rundt med ei doramme og ei forgylt gullramme og foreviga det me synest var positivt i den forgylte gullramma og det negative i doramma. Ein utprega visuell og praktisk research.

Ballongstunt

Tredje stunt kalte me for ein fargerik forstyrring. Me fylte ein heis med 300 ballongar – til barna si store glede. Dei kuppa eigentleg heile opplegget..

Vi heiser Romsås til topps

Plutseleg var tre veker gått, utan at me hadde kome noko særleg nærmare eit «synleg resultat» som var ønsket for kommune. Me hadde ei veke igjen på oss til å lage vårt final stunt, som skulle «toppa heile driten». Me bestemte oss for å ta for oss heisane. Det gav oss eit avgrensa område å jobbe med. Det er tre heiser på Romsås Senter. Dei står ganske sentralt i Romsås folket sin kvardag då dei er bindeleddet mellom undergrunnen og Romsås. Me idemyldra fram eit konsept for kvar av heisane. Den første heisen vart fylt med skoglydar. Me ville bringe det prositive på Romsås, nemleg skogen og marka ned i heisen. Den andre heisen vart pryda med rammer som vart fylt med innhald frå oppslagstavla. Den opprinnelege oppslagstavla vart ignorert av Romsåsfolket. Ved å henge det i rammer inni i heisen, vart det som skjedde på Romsås verkeleg lagt merke til. I den tredje og siste heisen plasserte me eit miniatyrdrivhus med friske og grønne plantar. Dette av to grunnar: fokuset på den grønne framtida, og som ein plakat på Simen Aarseth sitt pågåande parallelle masterprosjekt «Mikrogartneri».

Film av heisen som var fylt med skogslyder:

4 veker og 4 erfaringar

1. Design er meir enn fine fargar og fine bokstavar. Me kan bruke vår designprosess til å gå laus på større problemområder, utanfor vårt fagfelt.

2. Learning by doing. Eg synest det er skummelt å handle utan ein plan, og å la planen kome etter kvart. Men på den måten er ein meir åpen undervegs fram mot eit mål. Ein kan jobbe seg mot kjernen, i staden for å sette seg ned å tenke kva kjernen er. (Trur kanskje eg foretrekker det siste).

3. Deltaking frå brukeren frå start til slutt. Når ein skal hjelpe Romsåsfolket med eit problem er det viktig å inkludere dei. Dette av to grunner: å få kjennskap til problema og la dei få eigerskap nok til at prosjektet kan leve på eigne bein etter at me har dratt vår veg.

4. Gruppeprosjekt. Det er krevjande å få fem hovuder til å brenne for samme sak på samme tidspunkt. Det krever kommunikasjon av høg klasse.

Kvitring i heisen

Her er video fra kvitreheisen på Romsås:

Ballonger

Heisene som man må ta for å komme seg fra tbanen til Romsås virker som går meget sakte. Materialbruken gjør heisen enda kaldere enn den er fra før. Vi ønsket  gi de reisende en annen opplevelse når de ankommer Romsås.

Derfor satte vi igang et stunt hvor vi fylte heisen med 300 ballonger, for å gi de reisende en fargerik opplevelse.

Underveis når vi fyllte ballongene oppdaget vi at dette var et effektivt boundary object, folk kom bort for å snakke med oss, og var generelt nysgjerrige på hva som skjedde.

Resultatet av stuntet var at jungeltelegrafen hadde gått sin gang, og når heisen var fyllt med ballonger så stod det et titalls elleville barn klare til å fange så mange ballonger de klarte, eller sprekke de. Det ble en oppkvikkende heistur.

Dette var ikke helt vårt scenario, men vi lærte av dette at vi ikke kan styre brukernes respons. Utifra dette stuntet  så fikk vi definert prosjektet vårt mer, nemlig til å jobbe med heisene, og førsteinntrykket av Romsås.

Rammeverk

Når man jobber i grupper er det veldig nyttig å ha noen felles referanser. Et rammeverk. Noe av det som binder folk sammen og skaper forståelse er å dele ting inn i kategorier. Vi brukte en gullramme og en doring for å dele romsås inn i kategoriene positivt og negativt. Vi hadde med oss kamera og tok bilde av ting, folk, bygninger og annet gjennom rammene. Søppel i gatene havnet typisk i i doringen og flotte felleshager havnet i gullrammen. Vi oppdaget ganske raskt at ikke alt vi så kunne kategoriseres like lett. Dette kunne være ting som skribling på veggene. Et sted så vi noen hadde skrevet FUCK YOU med kritt på en fellesbod og det havnet selvsagt i do. Ved siden av hadde noen tegnet en stor blomst med det samme krittet og det fikk plass i gullramma. Disse to tilfellene førte til en diskusjon om hvilke typer skribling på vegg vi likte eller ikke. For noen i gruppa kunne innholdet i det som ble skrevet. gjøre at skriften havnet i gullrammen, for andre kunne utførelsen gi skriften hedersplassen.

 

I løpet av de to timene vi ruslet rundt og tok bilder og diskuterte ble vi godt kjent med hverandres inntrykk av Romsås. Vi fikk tatt for oss hele Romsås bit for bit og mot slutten av runden da vi var tilbake på senteret var det senteret, t-banestasjonen og heisene, fra det vi senere har kalt grotta, som tok mest av vår oppmerksomhet. I praten som fulgte i etterkant av Rammeprosjektet satt Ida og Camilla og kokte i hop ideer og kom frem til det som vi har kalt Ballongprosjektet.

Presentasjon fredag

Introduksjon

I vår gruppe har vi tatt tak i problematikken rundt omdømmet til Romsås. Vi føler at mange har et negativt inntrykk av stedet, mens de fleste som bor her, som vi har snakket med, har veldig mange positive ting å si.

I stedenfor å tilføre flere ting, ville vi heller fremheve de tingene som er bra.

Vi kom ganske tidlig frem til konseptet vårt «Vi ønsker å forandre Romsås førsteinntrykk ved å skape opplevelser som gir positive oppfattelser av Romsås»

Vi bestemte oss for å bruke teknikken «å lære mens vi utfører», dvs at vi heller gjennomførte mer eller mindre spontane småprosjekter gjennom hele prosessen for å komme frem til en løsning. På denne måten kunne vi komme i snakk med folk, vise at det skjedde noe her og være aktive i stedenfor å være passive og beskuende.

Kaffetaffel

Med det første spontane prosjektet vårt ønsket vi å presentere oss selv for Romsås bebyggere og komme i dialog med dem. Vi trillet ut et flygel fra sykehjemmet, spilte lun taffelmusikk, kokte kaffi og delte ut twist. På den måten skapte vi en god stemning på senteret og åpnet opp for at folk kunne henvende seg til oss.  Formålet med samtalene var å finne ut hva de oppfattet som det positive med Romsås.  Som folk flest var Romsås folket flinkere til å klage enn å rose. Det forlatte senteret var den negative gjengangeren, mens naturen og marka var det positive som ble trekt fram.

Kaffetaffelen ga en god stemning, fungerte som en barrierebryter og var vårt første ledd i research-fasen.

 

 

Avslutning

Formålet med Grorudsatsningen er at Romsås skal bli et enda mer attraktivt sted å bo. Et godt førsteinntrykk er essensielt for å fremstå som attraktiv. For å komme til Romsås, tar mange T-banen. Vi mener at de positive sidene ved Romsås ikke er lett tilgjengelige, du må gjennom en steingrotte som ender i en tre sterile, kalde heiser og et forlatt kjøpesenter før du kommer opp til det ekte Romsås.

I dag kan dere se eksempler på hvordan førsteinntrykket til Romsås kan endres. Ved å fremheve Romsås positive sider nede i heisene vil besøkende og beboere få den opplevelsen umiddelbart. Heisene tårnet frem som et avgrenset og overkommelig område å jobbe med, tatt tid og midler i betraktning. Ved å forvandle den kalde og kjedelige heisturen til en positiv opplevelse, håper vi å kunne svare på briefen. Vi ønsker med heisprosjektet å sette fokus på førsteinntrykket til Romsås, og tror at det vil ha konsekvenser for omdømmet.

Videre ser vi for oss at konseptet vårt kan utvikles til faste innstallasjoner både i heisen, nede med t-banen og her på kjøpesenteret og være med på å forandre førsteinntrykket til Romsås samt styrke stoltheten til de som bor her.

Oppstart av Romsåsprosjektet

Brief

Bydel Grorud har valgt ut Romsås som et pilotområde for helhetlig områderettet arbeid. Formålet er at Romsås skal bli et enda mer attraktivt sted å bo. For å oppnå dette må omdømmet endres. Romsås er en drabantby, og mange har delvis korrekte forestillinger om sosiale utfordringer på Romsås. Bydelen har gjennomført en del tiltak, og flere tiltak er i igangsettelsesfasen. Det prosjektet Kunsthøgskolen skal ha utgjør i første omgang kun en liten del av et større prosjekt.

Våre forventninger til dette prosjektet knytter seg til å få noe mer innsikt i aktuelle problemstillinger og en synliggjøring av resultat. Samtidig er det viktig at dette er et månedsprosjekt, og at en i denne perioden kun vil få svært begrenset innsikt i problemstillinger som er komplekse og utfordrende. Vi håper at studenter og lærere tar hensyn til både mulige informanter og beboere på Romsås, og de ansatte i bydelen.

Prosess

Den første uken skulle gi oss nok informasjon og verktøy til å stå på egne ben. Vi ble introdusert for teori og teknikker som skulle hjelpe oss videre i prosjektet. Vi introdusert for temaer som metadesign, kulturell mangfolk, ecological diversity, re-search, etichs og languaging. Videre fikk vi gruppevis prøve ut teknikker som storytelling, diversity card og flow writing.

Mandag
Introduksjonsrunde av deltakere før lunsj. Etter lunsj hadde vi første utflukt til Romsås.

Tirsdag
Workshop gruppevis. Vi bearbeidet inntrykkene i fra Romsås fra utflukten dagen før. Mette gav oss brief fra kommunen. Dorthe snakket om «Culturel Diversity». Videre ble temaet «Ecological diversity» presentert.

Onsdag
Introduksjon av metadesign av Anette og Mathilda. Workshop gruppevis. Introduksjon av design (re)search methods.
Brainstorming workshop. Discussion with Theo and Maziar around research ethics – setting the “rules of the game” for field research and ways of documenting.

Torsdag
Foredrag om «Languaging» av Anette. Workshop. Flow rwriting. Lage «diversity card». Utflukt til Romsås på slutten av dagen.

Fredag
Foreberedelse av presentasjon. Hver gruppe presentererte sitt konsept.

Svar på brief
Et godt førsteinntrykk er essensielt for å fremstå som attraktiv. For å komme til Romsås, tar mange T-banen. Når man går av banen, fortsetter turen videre i en mørk grottetunnel som ender i tre heiser. Heisturen er kald og lang, og når man går av i 2. etasje befinner man seg i Romsås Senter. Romsås Senter er et lite attraktivt senter, med gitter og stengte lokaler. Dette er vårt første møte med Romsås. Og det var ikke et spesielt godt førsteinntrykk.

Dette ønsket vi å gjøre noe med. Etter litt research fikk vi vite at det noen akritektstudenter skal jobbe med forbedring av T-banen, og senteret er et kapittel for seg selv. Heisene derimot tårnet frem som et avgrenset og overkommelig område å jobbe med, tatt tid og midler i betraktning. Ved å forvandle den kalde og kjedelige heisturen til en positiv opplevelse, håper vi å kunne svare på briefen. Vi ønsker med heisprosjektet å sette fokus på førsteinntrykket til Romsås, og håper at det vil ha konsekvenser for omdømmet i andre rekke.

Skrive-skisse på hva vi driver med nå..

Tre heiser tre opplevelser.

Etter å ha kommet frem til at vi ville jobbe med førsteinntrykket til Romsås lette vi etter en arena og t-banen ble et opplagt utgangspunkt. Alle (de fleste) kommer gjennom t-banen, gjennom grotten og opp heisene til Romsås-senteret. Kunne vi gjøre noe med lys eller lyd nede i den mørke triste grotten? Vi snakket om generisk lys, opplevelser, lys som viste veien oppover og varme. Vi tok kontakt med Marius Watz og fikk råd om det å jobbe med lyd/bilde i generisk form i offentlig rom. Vi fikk nyss i at en annen gruppe XXX (?) allerede jobbet med å utbedre tbane-rommet til Romsås stasjon, og vi følte kanskje at vi burde ta tak i noe videre, slik at vi til slutt kanskje ville få en fullkommen fornyelse i stedet for konkurranse mellom to ulike parter.
Heisene var interessant for oss. Alle i gruppen var enige om at de var mystiske på et vis. Heisene er identiske. De er svært sterile og kalde og virker som at det går og går og går. Hvor er man egentlig? Det eneste man har sett er t-banen, steinvegger og nå er du i en metallboks som aldri kommer frem. Når du da endelig kommer frem og opp er du fanget i dødens korridor/flyplass.
Her fant vi et fantastisk potensiale til å gjøre noe. Noe som kunne gjøre reisen litt mer interessant. Reisen ville gå raskere om det var noe der. Samtidig har vi våre mottakere fanget, slik at det er enklere å få deres oppmerksomhet. Hva skulle de ellers gjøre der liksom?

Etter en heftig idédugnad mangdag morgen kom vi frem til noen ideer som vi tente på. Vi vil gi bebore og besøkende opplevelser i heisene som peker på de positive aspektene ved Romsås.
Vi synest det var interessant å jobbe med ulike sanser i tillegg til ulike budskap, hver heis ville være en opplevelse i seg selv og en god helhet om du tok deg tid til å oppleve alle sammen.
Videre vil det enkelt og greit gjøre at heisturen oppleves som raskere, som også er positivt.

Heis 1:
Urtehage med frisk luft. Den kunne fungere som en slags «plakat» for parsellhagene som Theo og Simen jobber med. Fokuserer på fremtiden til Romsås med muligheter for dyrking av egen mat, her har folk faktisk muligheter til en hage. Samtidig kan den peke mot kulturen, og da særlig matkulturen som finnes her med «Retter fra Romsås». Kanskje lærer du noe nytt? Du kan lukte og se på urtene (og grønnsaker??) , kanskje lurer du deg til å smake på de også..
Urtene blir plassert i et slags drivhus, et lite akvarium for urter, laget at glass og treverk. Simen har sagt seg villig til å hjelpe oss med å optimalisere forholdene for plantene i den grelle heisen. Løsningen har blitt en boks med lokk på, vi diskuterte litt frem og tilbake, ville folk ramponere dem, eller behandle dem respektfullt? Vi øsnker selvfølgelig at folk skal kunne smake litt, eller ta med en kvast hjem til tomatsuppa si. Videre kunne vi tenke oss en slags bytteordning av planter/urter. Om du tar med deg en avlegger eller en plante til boksen, kan du ta med deg en annen hjem. Kanskje var du lei av planten du hadde, kanskje skal du reise bort i noen uker og vil unngå at den dør eller du rett og slett er ferdig med basilikumen og trenger estragon til bernaisen.
På lang sikt kunne kanskje drivhuset stå på bibloteket eller frivillighetssentralen, tilgjengelig for folket, som inspirasjon, opplysning eller utprøvning av nye smaker.

Heis 2:
De de fleste svarte på da vi lurte på hva som er det positive med Romsås under Kaffe-Taffelen; Naturen/marka/skogen!
Dette ville vi sette fokus på, i stedenfor å ta opp kampen mot det kjedelige kjøpesenteret som alle nevnte som en bisetning etterpå.
Romsås er jo egentlig en portal til skogen! den er så nær og det er så synd at du må gjennom både steingrotte, en klinisk heis og et tomt kjøpesenter for å se det. Derfor ville vi ta med skogen rett inn i heisen. Et flott og korrekt førsteinntrykk.
Mange ideer var fremme på bordet; barnål-lukt, skogstapet, trestubber, lydinstallasjon, granbar på veggene osv. Vi husket hvor god stemning det var på senteret da Oda spillte taffelmusikk på flygelet, så dette prosjektet blir en videreføring av det.
Vi falt på ideen om en lydinstallasjon, som er en subtil måte å oppleve skogen på. Vi brukte to mp3 spillere med ulike lydspor som spiller mot hverandre. Utfordringen for oss var å finne en måte å skjule lydutstyret på som ikke konkurrerte med lyden. Vi skisset på både treplanker opp etter veggene og innhulte trestubber, men da vi hørte lydsporet som Oda mixet sammen var svaret opplagt. En fuglekasse! Nærmere sagt to stykker, en på hver vegg. Fuglekassen har naturlig ett hull, perfekt for høytalerne og vi kunne bruke trevplankene som Mats og Anders dro ned fra skogen den første dagen. En fullkommen avrunding av prosjektet. Mats viste vi kom til å få bruk for dem. Fuglekassene er også morsome fordi de er natur med et arkitektonisk preg, akkurat som Romsås.

Heis 3:
Videreføring av bildeserien vi gjorde med rammeverk; gullramme vs doring. Vi gikk ut å kommenterte hva som var positivt og negativt med Romsås.
Denne gangen setter vi opp tomme rammer som folk kan ta del i og fylle inn innholdet selv. Vi tenkte å lage noen eksempler og oppfordre folk til å bruke dem.
Vi mener at dette burde være oppslagstavla for folk på Romsås, de står jo i heisen og henger likevel. Da kan det godt bli introdusert for hva som skjer/hva folk mener om Romsås. Maziar fortalte også at det var blitt utført studier som beviste at folk rett og slett ikke leste hva som sto på oppslagstavler, men utenfor/i heisen derimot..
Kanskje kan vi få noen til å ta et standpunkt å lufte sine tanker, eller rett og slett ta i et tak å arrangere noe?
Videre kan man også kanskje tenke at det vil minke grafittien i heisen når de blir aktivisert?

Fin inspirasjon

En liten typografisk urtehage

Ballonger

Introduksjon

Torsdag 29. oktober satte vi et mini-stunt til livs. Tre hundre ballonger ble blåst opp og dyttet inn i heisen på Romsås Senter. Vi ante ikke hva som ville skje, og hva resultatet kom til å bli, men håpet at det ville være nytteverdig. Hovedhensikten med prosjektet var å skape en fargerik forstyrrelse i folks hverdag.

Konsept

Heisene på Romsås Senter er lik heiser flest; kalde stålvegger, grell belysning og tar aaaalt for lang tid. Heisene har en ganske sentral rolle på Romsås da de er det første man møter etter å ha gått av T-banen og har bevegd seg oppover undergrunnstasjonen. De er bindeleddet mellom Romsås på overflaten og Romsås under jorda. Vi ønsket med dette prosjektet å forvandle noe trist og traurig til noe fragerikt og lystig. Og hva er vel mer fargerikt og lystig enn ballonger?

Fremgang

Vi bestilte ballonger og helium på tank og satte i gang med å blåse opp ballonger. Mens vi drev på var det tydelig at ballongene appelerte sterkt til barn i alderen 4-12. Storøyde glante de mot oss og lurte på hva vi skulle med dem. Da vi hadde blåst opp alle ballongene og skulle flytte dem over i heisen kom det glade små hjelpere fra alle kanter. Som belønning skulle de få en ballong, med beskjeden om at de måtte gå opp i 2. etasje. Da heisen var fullstappet av ballonger, en fotograf og en prosjektgruppedeltaker bar det straks opp i 2. etasje, før vi fikk tatt turen ned til undergrunnen. Ivrige barn stod nemlig og trippet for å få komme inn i ballongheisen. De stormet inn, flakset rundt og plukket med seg de ballongene dem fikk tak i. Etter noe overtaling fikk vi dem med ned til undergrunnen – som nesten var tom for folk. Vi ble fortalt at på det tidspunktet skulle det vrimle av folk. Barna og ballongene ville opp igjen. Det ble som dem ville. Heisen ble forlatt med noen sprekte ballonger, og barna forlot Romsås Senter glade med en ballong i været.

Hva fikk vi ut av ballongprosjektet?

Endring av fokus: Etter å ha jobbet med ballongprosjektet innsåg vi at det var førstinntrykket til Romsås vi ville jobbe med, og ikke omdømmet. Ved å forbedre førsteinntrykket vil kanskje en bedring av omdømmet bli en naturlig konsekvens. Dessuten er det lettere å ta tak i førsteinntrykket enn omdømmet. Omdømmet er mer vandrende og vanskelig å gripe fatt i og ikke minst påvirke.

Vi kan ikke styre brukerens respondering: Naive som vi var såg vi for oss ta ballongene kom til å være lengre i heisen, og at flere barn OG voksne kunne få oppleve denne vakre og absurde settingen. Men faktum var at barna gikk bananas og kuppet hele opplegget. Erfaringen er at når vi åpner opp for brukerinvolvering, åpner vi samtidig opp for at prosjektet kan dra i helt andre retninger enn det vi såg for oss. Hvordan brukeren responderer kan være vanskelig å forutsi.

Positivt for gruppesamarbeidet: Etter å ha sittet og grublet og diskutert opp og ned i mente, tror jeg de fleste gruppemedlemmene synest det var godt å endelig gjøre noe. Og dette var et prosjekt vi kunne gjøre sammen.

Kontakt med befolkningen: folk lurte på hva vi skulle med alle disse ballongene og hvem vi var. Vi kom i kontakt på en veldig uformell og inndirekte måte.

Lokasjon til sluttprosjekt: Etter ballongprosjektet bestemte vi oss for at vi ville jobbe videre med heisene, og se hva vi kunne gjøre med dem, og utvikle tre gode konsept for hver av heisene.

Visuell lyskunst i heis

Noe som kan minne om en idé vi snakka om før i dag: