Kva har eg lært av Romsåsprosjektet?

Introduksjon

I fire veker har me jobba med emnet «social responsive design» og tok for oss forbetring av omdømmet til Romsås. Grorud kommune inviterte oss 14 studentane på første året master på Kunsthøgskulen til å sjå kva me med våre designprosessar kunne gjere for å hjelpe Romsås til å bli ein betre plass å bu og leve.

Først hadde me ei introduksjonsveke der me vart introdusert om emner som metadesign, «social responsive design», «etichs» osv. Me vart og introdusert om ulike teknikkar me kunne bruke i designprosessen. Til å veilede oss gjennom denne første veka hadde me besøk av to gjesteforelesarar frå Goldsmith. Tanken var at dei skulle gi oss nok bagasje til at me klart resten av reisa på eigen hand.

Konseptet vårt

Vidare vart me delt inn i tre grupper. Kvar gruppe stod fri til å gjere kva ein ville. Briefen var meir eller mindre klar. Men arbeidsprosess og løysing var heilt opp til oss sjølv. Mi gruppe, beståande av Anders Askheim, Ida Ekroll, Camilla Halvorsen, Mats Omland og meg sjølv besteme oss for å jobbe etter prinsippet «learning by doing», læring ved å utføre, og at me ville ta for oss problemområdet «omdømme». Konseptet vårt vart definert som: Me ynskjer å forandre omdømmet til Romsås ved å skape positive opplevelser. Me ville fokusere på det positive, og få fram det, i staden for å finne feil og løyse dei.

Kaffetaffel

Første stunt var å komme i snakk med Romsåsfolket. Me trilla ut eit flygel på senteret på Romsås og spelte lun taffelmusikk, kokte kaffi og delte ut twist. På den måten kom me i dialog med folket. Me spurte kva dei synest var positivt med plassen, og dei svara kva dei synest var negativt. Lettare å klage enn å rose.

Rammeverket

Andre prosjekt skapte rammeverket for prosjektet vårt. Me gjekk rundt med ei doramme og ei forgylt gullramme og foreviga det me synest var positivt i den forgylte gullramma og det negative i doramma. Ein utprega visuell og praktisk research.

Ballongstunt

Tredje stunt kalte me for ein fargerik forstyrring. Me fylte ein heis med 300 ballongar – til barna si store glede. Dei kuppa eigentleg heile opplegget..

Vi heiser Romsås til topps

Plutseleg var tre veker gått, utan at me hadde kome noko særleg nærmare eit «synleg resultat» som var ønsket for kommune. Me hadde ei veke igjen på oss til å lage vårt final stunt, som skulle «toppa heile driten». Me bestemte oss for å ta for oss heisane. Det gav oss eit avgrensa område å jobbe med. Det er tre heiser på Romsås Senter. Dei står ganske sentralt i Romsås folket sin kvardag då dei er bindeleddet mellom undergrunnen og Romsås. Me idemyldra fram eit konsept for kvar av heisane. Den første heisen vart fylt med skoglydar. Me ville bringe det prositive på Romsås, nemleg skogen og marka ned i heisen. Den andre heisen vart pryda med rammer som vart fylt med innhald frå oppslagstavla. Den opprinnelege oppslagstavla vart ignorert av Romsåsfolket. Ved å henge det i rammer inni i heisen, vart det som skjedde på Romsås verkeleg lagt merke til. I den tredje og siste heisen plasserte me eit miniatyrdrivhus med friske og grønne plantar. Dette av to grunnar: fokuset på den grønne framtida, og som ein plakat på Simen Aarseth sitt pågåande parallelle masterprosjekt «Mikrogartneri».

Film av heisen som var fylt med skogslyder:

4 veker og 4 erfaringar

1. Design er meir enn fine fargar og fine bokstavar. Me kan bruke vår designprosess til å gå laus på større problemområder, utanfor vårt fagfelt.

2. Learning by doing. Eg synest det er skummelt å handle utan ein plan, og å la planen kome etter kvart. Men på den måten er ein meir åpen undervegs fram mot eit mål. Ein kan jobbe seg mot kjernen, i staden for å sette seg ned å tenke kva kjernen er. (Trur kanskje eg foretrekker det siste).

3. Deltaking frå brukeren frå start til slutt. Når ein skal hjelpe Romsåsfolket med eit problem er det viktig å inkludere dei. Dette av to grunner: å få kjennskap til problema og la dei få eigerskap nok til at prosjektet kan leve på eigne bein etter at me har dratt vår veg.

4. Gruppeprosjekt. Det er krevjande å få fem hovuder til å brenne for samme sak på samme tidspunkt. Det krever kommunikasjon av høg klasse.

Ballonger

Heisene som man må ta for å komme seg fra tbanen til Romsås virker som går meget sakte. Materialbruken gjør heisen enda kaldere enn den er fra før. Vi ønsket  gi de reisende en annen opplevelse når de ankommer Romsås.

Derfor satte vi igang et stunt hvor vi fylte heisen med 300 ballonger, for å gi de reisende en fargerik opplevelse.

Underveis når vi fyllte ballongene oppdaget vi at dette var et effektivt boundary object, folk kom bort for å snakke med oss, og var generelt nysgjerrige på hva som skjedde.

Resultatet av stuntet var at jungeltelegrafen hadde gått sin gang, og når heisen var fyllt med ballonger så stod det et titalls elleville barn klare til å fange så mange ballonger de klarte, eller sprekke de. Det ble en oppkvikkende heistur.

Dette var ikke helt vårt scenario, men vi lærte av dette at vi ikke kan styre brukernes respons. Utifra dette stuntet  så fikk vi definert prosjektet vårt mer, nemlig til å jobbe med heisene, og førsteinntrykket av Romsås.

Presentasjon fredag

Introduksjon

I vår gruppe har vi tatt tak i problematikken rundt omdømmet til Romsås. Vi føler at mange har et negativt inntrykk av stedet, mens de fleste som bor her, som vi har snakket med, har veldig mange positive ting å si.

I stedenfor å tilføre flere ting, ville vi heller fremheve de tingene som er bra.

Vi kom ganske tidlig frem til konseptet vårt «Vi ønsker å forandre Romsås førsteinntrykk ved å skape opplevelser som gir positive oppfattelser av Romsås»

Vi bestemte oss for å bruke teknikken «å lære mens vi utfører», dvs at vi heller gjennomførte mer eller mindre spontane småprosjekter gjennom hele prosessen for å komme frem til en løsning. På denne måten kunne vi komme i snakk med folk, vise at det skjedde noe her og være aktive i stedenfor å være passive og beskuende.

Kaffetaffel

Med det første spontane prosjektet vårt ønsket vi å presentere oss selv for Romsås bebyggere og komme i dialog med dem. Vi trillet ut et flygel fra sykehjemmet, spilte lun taffelmusikk, kokte kaffi og delte ut twist. På den måten skapte vi en god stemning på senteret og åpnet opp for at folk kunne henvende seg til oss.  Formålet med samtalene var å finne ut hva de oppfattet som det positive med Romsås.  Som folk flest var Romsås folket flinkere til å klage enn å rose. Det forlatte senteret var den negative gjengangeren, mens naturen og marka var det positive som ble trekt fram.

Kaffetaffelen ga en god stemning, fungerte som en barrierebryter og var vårt første ledd i research-fasen.

 

 

Avslutning

Formålet med Grorudsatsningen er at Romsås skal bli et enda mer attraktivt sted å bo. Et godt førsteinntrykk er essensielt for å fremstå som attraktiv. For å komme til Romsås, tar mange T-banen. Vi mener at de positive sidene ved Romsås ikke er lett tilgjengelige, du må gjennom en steingrotte som ender i en tre sterile, kalde heiser og et forlatt kjøpesenter før du kommer opp til det ekte Romsås.

I dag kan dere se eksempler på hvordan førsteinntrykket til Romsås kan endres. Ved å fremheve Romsås positive sider nede i heisene vil besøkende og beboere få den opplevelsen umiddelbart. Heisene tårnet frem som et avgrenset og overkommelig område å jobbe med, tatt tid og midler i betraktning. Ved å forvandle den kalde og kjedelige heisturen til en positiv opplevelse, håper vi å kunne svare på briefen. Vi ønsker med heisprosjektet å sette fokus på førsteinntrykket til Romsås, og tror at det vil ha konsekvenser for omdømmet.

Videre ser vi for oss at konseptet vårt kan utvikles til faste innstallasjoner både i heisen, nede med t-banen og her på kjøpesenteret og være med på å forandre førsteinntrykket til Romsås samt styrke stoltheten til de som bor her.

Skrive-skisse på hva vi driver med nå..

Tre heiser tre opplevelser.

Etter å ha kommet frem til at vi ville jobbe med førsteinntrykket til Romsås lette vi etter en arena og t-banen ble et opplagt utgangspunkt. Alle (de fleste) kommer gjennom t-banen, gjennom grotten og opp heisene til Romsås-senteret. Kunne vi gjøre noe med lys eller lyd nede i den mørke triste grotten? Vi snakket om generisk lys, opplevelser, lys som viste veien oppover og varme. Vi tok kontakt med Marius Watz og fikk råd om det å jobbe med lyd/bilde i generisk form i offentlig rom. Vi fikk nyss i at en annen gruppe XXX (?) allerede jobbet med å utbedre tbane-rommet til Romsås stasjon, og vi følte kanskje at vi burde ta tak i noe videre, slik at vi til slutt kanskje ville få en fullkommen fornyelse i stedet for konkurranse mellom to ulike parter.
Heisene var interessant for oss. Alle i gruppen var enige om at de var mystiske på et vis. Heisene er identiske. De er svært sterile og kalde og virker som at det går og går og går. Hvor er man egentlig? Det eneste man har sett er t-banen, steinvegger og nå er du i en metallboks som aldri kommer frem. Når du da endelig kommer frem og opp er du fanget i dødens korridor/flyplass.
Her fant vi et fantastisk potensiale til å gjøre noe. Noe som kunne gjøre reisen litt mer interessant. Reisen ville gå raskere om det var noe der. Samtidig har vi våre mottakere fanget, slik at det er enklere å få deres oppmerksomhet. Hva skulle de ellers gjøre der liksom?

Etter en heftig idédugnad mangdag morgen kom vi frem til noen ideer som vi tente på. Vi vil gi bebore og besøkende opplevelser i heisene som peker på de positive aspektene ved Romsås.
Vi synest det var interessant å jobbe med ulike sanser i tillegg til ulike budskap, hver heis ville være en opplevelse i seg selv og en god helhet om du tok deg tid til å oppleve alle sammen.
Videre vil det enkelt og greit gjøre at heisturen oppleves som raskere, som også er positivt.

Heis 1:
Urtehage med frisk luft. Den kunne fungere som en slags «plakat» for parsellhagene som Theo og Simen jobber med. Fokuserer på fremtiden til Romsås med muligheter for dyrking av egen mat, her har folk faktisk muligheter til en hage. Samtidig kan den peke mot kulturen, og da særlig matkulturen som finnes her med «Retter fra Romsås». Kanskje lærer du noe nytt? Du kan lukte og se på urtene (og grønnsaker??) , kanskje lurer du deg til å smake på de også..
Urtene blir plassert i et slags drivhus, et lite akvarium for urter, laget at glass og treverk. Simen har sagt seg villig til å hjelpe oss med å optimalisere forholdene for plantene i den grelle heisen. Løsningen har blitt en boks med lokk på, vi diskuterte litt frem og tilbake, ville folk ramponere dem, eller behandle dem respektfullt? Vi øsnker selvfølgelig at folk skal kunne smake litt, eller ta med en kvast hjem til tomatsuppa si. Videre kunne vi tenke oss en slags bytteordning av planter/urter. Om du tar med deg en avlegger eller en plante til boksen, kan du ta med deg en annen hjem. Kanskje var du lei av planten du hadde, kanskje skal du reise bort i noen uker og vil unngå at den dør eller du rett og slett er ferdig med basilikumen og trenger estragon til bernaisen.
På lang sikt kunne kanskje drivhuset stå på bibloteket eller frivillighetssentralen, tilgjengelig for folket, som inspirasjon, opplysning eller utprøvning av nye smaker.

Heis 2:
De de fleste svarte på da vi lurte på hva som er det positive med Romsås under Kaffe-Taffelen; Naturen/marka/skogen!
Dette ville vi sette fokus på, i stedenfor å ta opp kampen mot det kjedelige kjøpesenteret som alle nevnte som en bisetning etterpå.
Romsås er jo egentlig en portal til skogen! den er så nær og det er så synd at du må gjennom både steingrotte, en klinisk heis og et tomt kjøpesenter for å se det. Derfor ville vi ta med skogen rett inn i heisen. Et flott og korrekt førsteinntrykk.
Mange ideer var fremme på bordet; barnål-lukt, skogstapet, trestubber, lydinstallasjon, granbar på veggene osv. Vi husket hvor god stemning det var på senteret da Oda spillte taffelmusikk på flygelet, så dette prosjektet blir en videreføring av det.
Vi falt på ideen om en lydinstallasjon, som er en subtil måte å oppleve skogen på. Vi brukte to mp3 spillere med ulike lydspor som spiller mot hverandre. Utfordringen for oss var å finne en måte å skjule lydutstyret på som ikke konkurrerte med lyden. Vi skisset på både treplanker opp etter veggene og innhulte trestubber, men da vi hørte lydsporet som Oda mixet sammen var svaret opplagt. En fuglekasse! Nærmere sagt to stykker, en på hver vegg. Fuglekassen har naturlig ett hull, perfekt for høytalerne og vi kunne bruke trevplankene som Mats og Anders dro ned fra skogen den første dagen. En fullkommen avrunding av prosjektet. Mats viste vi kom til å få bruk for dem. Fuglekassene er også morsome fordi de er natur med et arkitektonisk preg, akkurat som Romsås.

Heis 3:
Videreføring av bildeserien vi gjorde med rammeverk; gullramme vs doring. Vi gikk ut å kommenterte hva som var positivt og negativt med Romsås.
Denne gangen setter vi opp tomme rammer som folk kan ta del i og fylle inn innholdet selv. Vi tenkte å lage noen eksempler og oppfordre folk til å bruke dem.
Vi mener at dette burde være oppslagstavla for folk på Romsås, de står jo i heisen og henger likevel. Da kan det godt bli introdusert for hva som skjer/hva folk mener om Romsås. Maziar fortalte også at det var blitt utført studier som beviste at folk rett og slett ikke leste hva som sto på oppslagstavler, men utenfor/i heisen derimot..
Kanskje kan vi få noen til å ta et standpunkt å lufte sine tanker, eller rett og slett ta i et tak å arrangere noe?
Videre kan man også kanskje tenke at det vil minke grafittien i heisen når de blir aktivisert?

Fin inspirasjon

En liten typografisk urtehage

Tempur?

Tenkte litt på visuelle ideer i tillegg til lyden. Tempur? Gulvet i heisen eller veggen kledd med tempur materiale – hvor man har mulighet til å sette spor etter seg. Neste gang man er der så er det igjen blanke ark, og man kan legge igjen nye spor. Noe som kan få heisturen til å gå fortere ved å sette fokus på noe annet, kanskje. Og et veldig enkelt og kanskje overraskende element som forandrer seg etter bruk. Bare et lite innfall.

Interactive light and sound installation

Ballonger. Lyd? Lys?

Etter å ha ballongprosjektet under huden til morgendagen disukterte vi veien mot presentasjon neste fredag.

Vi var innom ulike ideer i forhold til å gi positive opplevelser og jobbe med omdømmet til Romsås. Det kunne være en fansine, hvor vi lar folk på Romsås bidra, og vi kan bidra med design.  Som Mats sa så kunne dette vært gitt ut til butikker rundt i Oslo, som sender med dette til kunder, for å gi folk et innblikk i alt det positive Romsås har å by på.

Vi kan intervjue folk med pipestemme etter å ha inntatt helium.

Lyd eller lys installasjoner i den triste og mørke t banen. (Ja, selv om den vant en arkitekturpris på 70 tallet..)

Flere av oss har faktisk vært på tbane stasjonen i Nydalen kun for å se på lysinstallasjonene der. Det er noe uventet, og forandrer seg kontinuerlig. Det er noen vi ønsker å oppnå om vi går videre med lys og lyd.

Noen forslag etter dagens diskusjon er:

Lys som blir sterkere og leder vei ut av t banen. Pingpong lyd i hver ende av perrongen. Som på en tenniskamp så vender hodene til de ventende frem og tilbake i takt med lyden. Fuglekvitter som gir godstemning i den mørke, triste hulen, gjerne kombinert med lys som gir en varmere følelse ved å være der. Eller at lyset veksler mellom varmt og kaldt, og følelsen av at temperaturen skifter ved lystets variasjon.

Lydoverføring fra konserter eller lignende, eller mer tekniske varianter av at man fanger opp lyden til de som ferdes og forsterker de, eller overføres til noe annet. En mer manuell variant av Uro lignende elementer hengende i taket, og ved at de som passerer løfter armen og når de så beveger seg lager de lyd. Den er heller ikke statisk men forandrer seg ved interaksjon.Bringe inn skogen til t banen, for å forsterke det som venter de på Romsås, Nordmarka og frisk luft er jo rett utenfor.

Prosjektere film under tbanens ferd på linje 5, som gir de reisende en opplevelse, og en følelse av at turen går fortere.

Vårt mål

Vi ønsker å forandre Romsås’ omdømme ved å skape opplevelser som gir positive oppfattelser av Romsås.

Vårt første møte med Romsås

Vårt første møte med Romsås var bra etter å ha passert Dødens Korridor. Solen skinte i de naturskjønne omgivelsene, og vi ble overrasket over alle fasilitetene som er tilgjengelige. Vedlikeholdte fotballbaner, lekestativer,  ungdomsklubben, Romsås TV, turn, cricket, svømmehall, bibliotek, fotball og Nordmarka som nærmeste nabo.

Allikevel har vi fått inntrykk av at Romsås har et litt negativt omdømme for folk utenifra. Vi ønsker å fokusere på det positive med Romsås.