Rammeverk

I dag tok vi med to rammer på tur i Romsås, bydelen uten bydelsstatus. Den ene ramma var en forgylt variant av den typen man bruker til å ramme inn malerier av det pene slaget. Den andre var en doring som vanligvis inneholder et mindre vakkert bilde når man titter gjennom den. Ved hjelp av Odas, og til en viss grad Anders, kamera og fotoferdigheter fylte vi rammene med bilder av fine og stygge ting. Vi endte opp med ca hundre bilder og de fleste av disse var rammet inn i gullramma.

Hva var det vi så og hva syntes vi om det? Tagging havnet enten i dass eller i gullramma etter en kort diskusjon. Hvilken av rammene som ble brukt var avhengig av om vi likte eller ikke likte innholdet eller formspråket på skribleriene. Taggen “XO(i)” havnet i gullramma, på tross av sin under pari utførelse, siden Ida mente at en betegnelse på god Cognac må selvfølgelig bare være positivt selv om det er skrevet på en vegg av hasjruset 14 åring. Taggen “REV” derimot havnet i dass siden den betegner nettopp det rusmiddelet som gjorde at taggen “XO(i)” ikke nådde sitt ytterste potensiale, men blir stående som en noe vaklende pekepinn i retning av en drikk som anses av nordmenn som noe flott og høyverdig som er forbeholdt de rike og kultiverte. På en annen side er koblingen mellom Cognac og cannabis veldig tilstede i amerikansk HipHop kultur som vi alle kjenner som den største eksportøren av en gatekultur som likestiller musikk, tagging og rusmiddelbruk. I denne videoen ser vi rapperen Tony Yayo bruke koblingen “Weed and Hennesey(amerikansk Cognacmerke)” som noe han mener egner seg til et refreng kun satt sammen med setningen “Let’s ride nigga.”

Morsomt nok er videoen spilt inn i Istanbul, en by hvor europeisk, arabisk og asiatisk kultur har klart å finne en forbløffende grad av sameksistens. Romsås anyone?

Det er kanskje å hoppe til konklusjoner å hevde at det er kombinasjonen av hasj, HipHop og fransk druebrennevin som har ledet frem til at Romsåsbeboerene kan leve fredfullt sammen på tross av ulikhetene som følger av befolkningens 99 nasjonaliteter, men at spørsmålet om hva som er bra og dårlig på Romsås ikke kan besvares i en håndvendig og kategoriseres som bra eller dårlig fremstår for meg som meget klart etter dagens forsøk på å dekonstruere stedet og dytte det inn i disse to kategoriene. Takk for turen “Knekkebrød”.

 

Rammeverket er også noe vi tenker å kunne bruke videre i forbindelse med t-bane gangen. Et mørkt sted som kunne trengt litt liv. Knuste vinduer er blitt erstattet med kryssfinè plater, som igjen er tagget ned. Greit nok. En tom kryssfinèplate ber om å bli skriblet ned, og med god grunn. Men hva med å strekke det lenger og omgjøre korridoren til et galleri, hvor bilder og annet tekst kan bli vist frem. Gjøre det tilgjengelig for kreative sjeler som ønsker å vise frem resultater av sine skaperevner. Dette finnes, det er bare ikke tilrettelagt for det. Romsås er perfekt for det organiserte og tekniske (fotballbaner etc.) men det kreative individet får ikke utfoldet seg. Dette er trist. Ungdommen og andre kreative må få rom til å vise seg frem. De må bli introdusert for kreative arbeider, og hvilket sted egner seg best for å vise frem individuelle arbeid? T-bane gangen! Folk kan få et lokalt eierskap til gangen når de ser mulighetene til å vise seg frem. En gang med et massivt uttrykk i form av 100 rammer hadde nok gjort sitt inntrykk, og ikke minst sperret øynene opp for folk, som til daglig svever ignorante gjennom gangen. 

Vi må sette fokus på det individuelle kreative mennesket på Romsås, og gi det et rom hvor de kan utfolde seg !

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s